Da jeg var innom kunsten for noen år siden var det min evne til å stjele som ble belønnet, min evne til å omskape eller transformere andres kunst til noe nytt som ble lagt merke til. Det føltes dypt utilfredsstillende og vondt at det skulle være slik, at jeg ikke hadde talent eller evner til å skape noe helt nytt, helt løsrevet fra alle tradisjoner. Men slik er det å være kunstner, slik må det være, og det må man også være seg bevisst, at man har en tradisjon å forholde seg til. En moralist som meg, med utopiske drømmer om egen skaperevne blir desillusjonert i et slikt miljø.
