Så blir det kanskje litt skriving likevel.
Jeg som en gang trodde jeg kunne skrive. Jeg som trodde jeg behersket språket, helt til jeg skjønte at språket mitt hadde slått knute på seg, det var ikke noen sammenheng lenger i det jeg skrev, alt kom hulter til bulter og jeg endte opp med å knote rundt for meg selv, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre, men nå vil jeg slippe mer av språket mitt ut. Se om det fortsatt finnes noen rester der inne et sted, noen brokker jeg kan pusle sammen til en slags egen stemme.
Ut gjennom fingrene, det er det minste jeg kan gjøre for meg selv.
